Termene bildetekst og undertekst brukes ofte om hverandre. Hver er en transkripsjon av et lyd- eller videoopptak som viser det talte språket som ord på en skjerm.
Dette fungerer som et utmerket verktøy for å gjøre innspilte medier mer tilgjengelige for seerne under ulike omstendigheter. Det er for eksempel velkjent at mange ser videoer på nettet uten lyd, noe som betyr at de leser teksten på enheten sin fordi de ikke vil forstyrre andre i nærheten eller de har kanskje fysiske hørselsproblemer.
Faktisk er det slik at «mer enn 100 empiriske studier viser at teksting av en video gir oss bedre forståelse av, fokus på og minne av videoen. Bildetekster er spesielt nyttige for personer som ser på videoer på andre språk enn morsmålet, for barn og voksne som lærer å lese, og for personer som er døve eller har hørselsproblemer». (Gernsbacher, 2015)
Ved å opprette transkripsjonen av ordene som snakkes (og/eller vises på skjermen som grafikk eller overskrifter) på originalspråket, kan transkripsjonen deretter brukes til å opprette en lokalisering (oversettelse) og dermed være aktuell for mange flere målgrupper i ulike internasjonale markeder.
Transkripsjonen kan opprettes som en enkelt tekstblokk, som er vanlig for skriftspråk. Men for å kunne bruke teksten sammen med bestemte bilder på en skjerm, er det nødvendig å generere en koordinert tidskode. Det er her en transkripsjon blir mye mer avansert, og dette krever profesjonelle programmer og tjenester.
Når vi ser nærmere på de ulike forbrukerne av video- og lydinnhold, er det hårfine og viktige forskjeller mellom bildetekster og undertekster.
Begge er en tekstfil ledsaget av en tidskode for synkronisering til medier. Det vanligste formatet er SRT.
Teksten skal som minimum inneholde en transkripsjon av det som blir sagt. Teksten kan også inneholde tekst på skjermen for senere oversettelse (lokalisering).
Undertekster inneholder vanligvis bare en transkripsjon av det som blir sagt i video- eller lydopptaket. Disse oversettes ofte til ulike språk.
Bildetekster kan inneholde andre elementer som beskriver lyder og musikk (for personer med nedsatt hørsel), og kan slås på og av (lukkede bildetekster). Bildetekster kan naturligvis også oversettes.
Det er mange andre detaljerte forskjeller og alternativer når du konfigurerer bildetekster og undertekster, og det finnes mange steder der du kan lære om disse forskjellene.
Finnes det allerede tekst på skjermen som må inkluderes i transkripsjonen for å kunne oversettes?
Vil undertekstene/bildetekstene dekke over eksisterende tekst (som navn og tittel på den som snakker)? I så fall kan det være nødvendig med et annet trinn som innebærer spesifikk plassering av en bildetekst på skjermen.
Skal transkripsjonen inneholde indikasjoner på andre lyder (som musikk) for hørselshemmede seere?
Underteksting og bildeteksting er en utmerket måte å øke verdien i medieinnholdet på. Det gjør nemlig innholdet mye mer tilgjengelig for et mye bredere publikum. Det kan også forbedre seernes forståelse selv om de likevel forstår det opprinnelige språket, siden mange er mer visuelle enn de som lærer gjennom hørselen.
Snakk med en LanguageWire-ekspert om den beste løsningen for deg. Fyll ut skjemaet nedenfor, så vil en av våre eksperter kontakte deg snart.
Relatert innhold
