Tekstforfatter: Raquel Burgos
spansk lingvist, LanguageWire
LinkedIn
Slik forandret Covid-19-pandemien språket
Tekstforfatter: Raquel Burgos
spansk lingvist, LanguageWire
LinkedIn
Utbruddet av koronaviruset har gitt opphav til nye ord og begreper.
Språket utvikler seg og tilpasses til nye realiteter og omstendigheter. Covid-19-utbruddet har ikke vært noe unntak. Fra første dag oppsto det nye ord som ble brukt både i sosiale medier, i memes og i tradisjonelle medier.
Jeg har jobbet med språk de siste 20 årene, og i rollen som lingvist hos LanguageWire er jeg i kontakt med språk hver dag både som korrekturleser og spesialist på terminologi for nøkkelkunder.
I 2020 har effekten av pandemien på samfunnet og språket vært tydelige å se i Spania, som er hjemlandet mitt og der jeg jobber.
Lingvistikk innebærer å se på en rekke faktorer som påvirker språket, både sosiale, kulturelle og politiske. Utbruddet av koronaviruset og de nye ordene og begrepene som har oppstått kommer definitivt til å bli studert av lingvister over hele verden de kommende årene.
En interessant diskusjon som fulgte med pandemien er de forskjellige tolkningene av begrepene "sosial distansering" og "fysisk distansering".
Men før vi begir oss inn i nyansene av distansering skal vi ta en titt på hvorfor språk forandres, og hvordan dette påvirker kommunikasjonen i ekstraordinære situasjoner, som under en global pandemi.
Språket er levende og utvikles over tid, tilpasses til nye realiteter og omstendigheter. Vi legger hele tiden til nye ord og uttrykk i talespråket, disse kalles neologismer.
Alle endringer i et språk gjennomgår to faser: selve innovasjonen og siden formidlingen. Bruk og endring er to sider av samme sak: de som snakker språket endrer språket samtidig som de bruker det, selv om dette ikke alltid er tilsiktet.
Oxford Dictionary definerer begrepet idiolekt som "språkvanene som er særegne for en spesifikk person." En person bruker et ord eller et begrep på en ny måte (idiolekt), og deretter formidler personen det nye ordet videre.
De finnes mange måter disse nye ordene kan formidles på, for eksempel i en nyhetssak, et blogginnlegg eller via sosiale medier. Dette fører til at andre brukere tar opp det samme ordet (neologisme).
I år 218 før vår tidsregning innførte romerne latin på den iberiske halvøya, der talespråket naturlig nok fulgte sine egne veier og gradvis ble differensiert. Vi har skriftlig bevis på at det introduserte språket allerede på 800-tallet hadde utviklet seg til et nytt språk – det romanske språket, i dag kjent som kastiljansk.
Dette var bare starten på en fantastisk utvikling som omvandlet språket. Endringene har utgangspunkt i menneskelig utvikling og globale hendelser. I løpet av flere hundre år har enkelte nye ord eller neologismer fått feste, mens andre har forsvunnet.
Det finnes perioder i historien da mange nye begreper fant veien inn i språket. For eksempel da de spanske skipene hadde med seg nye råvarer, planter og dyr fra Amerika på 1400-tallet. Spanjolene begynte å spise tomates (tomater), patatas (poteter), judías (bønner), pavo (kalkun) og chocolate (sjokolade), og disse ordene ble en del av spansk vokabular og kultur.
Sjokolade ble til og med en del av den daglige kosten – for noen av oss!
Globaliseringen og introduseringen av neologismer har aksellerert de senere årene, siden teknologien har utviklet seg raskere enn noensinne.
Vi kommuniserer og skaper mer innhold enn noen gang, og de nye ordene og uttrykkene kan nå ut til et globalt publikum takket være internett og sosiale medier.
Utbruddet av Covid-19 har resultert i mange nye ord og uttrykk som brukes –sammen med mindre vanlige ord som allerede eksisterte – og som sprer seg nesten like raskt som viruset.
Enkelte ord og uttrykk som allerede fantes ble allmenngods i forbindelse med utbruddet, her er noen engelske og spanske eksempler:
| ES | EN |
|---|---|
| Coronavirus | Coronavirus |
| Cuarentena | Quarantine |
| Confinamiento | Confinement |
| Pandemia | Pandemic |
| Teletrabajo | Remote work, WFH |
| EPI | PPE |
| Aplanar la curva | Flatten the curve |
| Distanciamiento social | Social distancing |
Og det kom nye ord som raskt ble populære:
| ES | EN |
|---|---|
| COVID-19 | COVID-19 |
| Covidiota | Covidiot |
| Coronacoma | Coronacoma |
| Coronabebés | Coronials |
| Covidivorcio | Covidivorce |
| Confitamiento | Coronaspeck |
Et av de mest brukte begrepene i disse dager er sosial distansering. Dette er termen som brukes for å forklare at personer skal holde to meters avstand til hverandre. Jeg tenkte ikke på den faktiske betydningen før jeg leste denne artikkelen fra the Fundéu (på spansk), der forskjellen på sosial distansering og fysisk distansering forklares. De betyr faktisk helt forskjellige ting.
Sosial distansering innebærer at du isoleres fra samfunnet du lever i, mens fysisk distansering indikerer at du fysisk holder deg borte fra andre personer.
Fokus i vår gjennomdigitaliserte verden burde kanskje ha vært mer på fysisk enn sosial distansering. Som Stephen Frost, fra Counselling Directory, skriver i artikkelen The difference between social distancing and physical distancing, “i krisetider behøver vi det motsatte av sosial distancing. […] Vi trenger fysisk separasjon, ikke sosial.”
Vi vet ikke hvilke av disse neologismene som kommer til å slå rot og hvilke som forsvinner så fort vi får effektive behandlingsmetoder og pandemien er over. Det får tiden vise.
I mellomtiden – ta forhåndsregler og praktiser fysisk distansering, ikke sosial.
Abonner på vårt markedsføringsnyhetsbrev, der vi holder deg oppdatert på aktuelle LanguageWire-arrangementer, nyheter om selskapet og utviklingen i bransjen.
Vi lover å ikke spamme deg, du får en e-post ca. annenhver uke, og du kan når som helst si opp abonnementet.
