Hold på leserne

I mars 2017 bestemte Paul Romer seg for at det var på tide å starte en revolusjon.

Nei, sjeføkonomen valgte ikke å slutte seg til Occupy-bevegelsen, han krevde helt enkelt bedre språk i rapportene fra forskningsavdelingen. I et internt dokument kunngjorde han at han ikke kom til å godkjenne publisering av rapporter der ordet "and", altså "og", utgjorde mer enn 2,6 prosent av teksten. Ifølge Romer var poenget med den nye regelen, i tillegg til andre språklige krav, å tvinge skribentene til å velge et tydelig fokus.

Og selv om dette kanskje høres ut som en kuriøs anekdote, handler det faktisk om et generelt problem. Akkurat som Paul Romer utsettes vi også hver dag for tekster som er formulert slik at innholdet er unødvendig vanskelig å forstå. Og vi utvikler strategier for å håndtere dette som kan være risikable. Hvem er det egentlig som leser de 92 sidene med vilkår og betingelser for den siste programvareoppdateringen? De fleste av oss trykker bare på "Godkjenn"-knappen. Det betyr ikke nødvendigvis at vi ikke bryr oss om de nye vilkårene. Vi ville gjerne lest dem hvis det var mulig å skumme gjennom teksten i løpet av et minutt.

Det er viktig å ha dette i bakhodet når du skriver tekster, uansett om det er et essay, juridisk informasjon eller en bruksanvisning om hvordan man setter opp et telt. Du må være sikker på at målgruppen forstår hva du forsøker å formidle, uten at de må anstrenge seg.

Nøkkelen til dette heter lesevennlighet. Forskere har utviklet forskjellige systemer for å gi deg en pekepinn på hvor avansert en leser må være for å forstå det du skriver. Det finnes mange verktøy som bruker disse metodene online, med de fleste er dessverre utviklet for engelskspråklige brukere.  De språklige skjemaene de baserer seg på er ikke så enkle å oversette til andre språk, siden de ofte registrerer antall tegn eller stavelser i ordene.

Det er selvfølgelig ikke nødvendig å alltid tilpasse teksten til lesere uten høyere utdannelse eller spesialkunnskaper, men et godt tips er å gå gjennom teksten etter at du har skrevet et første utkast og vurdere lesevennligheten. I de fleste tilfellene kommer teksten til å bli mer fokusert, tydeligere og mer konsis etter hvert som du jobber med den. Her får du seks tips som øker lesevennligheten:

1. – Kortere, raskere, bedre, sterkere

Korte setninger er best. Cæsars "Veni, vidi, vici" (Jeg kom, jeg så, jeg seiret) er en hel historie fortalt med tre ord. En setning bør behandles som en enhet med ett fokus. Jo færre momenter du presenterer i hver setning, desto bedre husker leserne hva du har sagt.

Del opp teksten i korte avsnitt, der hvert av dem inneholder ett tema eller én vinkel. Gi avsnittene tydelige overskrifter. Dette veileder leseren gjennom teksten fra start til slutt og skaper logiske overganger mellom avsnittene.

2 – Respekt lesernes tid og leselyst

Ah, ingenting er som å komme hjem etter en lang arbeidsdag og tråkle seg gjennom en kontrakt eller sammenligne lange produktbeskrivelser! Eller? Det er en grunn til at mange unge mennesker sverger til satireprogram på TV for å få en daglig dose nyheter. Mange tror at programmene er like pålitelige kilder, og de er jo mye morsommere enn de tradisjonelle nyhetskanalene. Dette er det verdt å tenke på når du formulerer tekster. Forsøk å vende det eventuelt ubehagelige, kjedelige og forutsigbare til noe som appellerer til leseren og trigger videre lesing.

Husk at leserne i gjennomsnitt faktisk bare leser 60 % av hver nettartikkel, så kom raskt til poenget. Og ikke nok med det, overraskende nok deler 6 av 10 nettbrukere artikler uten å ha lest dem selv – så det er avgjørende med en lokkende tittel og ingress. 

3 – Er det meg du snakker til? Målgruppen er viktig

Det er veldig viktig å vite hvem du henvender deg til og tilpasse språket til målgruppen.

Men vær forsiktig med sjargong. Selv om fagspråk eller slang kan brukes for å vise at du har kunnskap eller innblikk i spesifikke emner eller prosesser, kan det fort slå tilbake og gi motsatt effekt hvis du ikke har full kontroll på begrepene. Som forfatteren av boken "Everybody Writes", Ann Handley, sier: bruk enkle ord fordi "det er aldri noen som kommer til å klage på at du bruker et ukomplisert språk som er lett å forstå".

4 – Skriv godt, skriv ofte.

Som med alt annet, må du trene for å bli god. Bloggforskning har vist at jo oftere du publiserer, jo flere følgere er det sannsynlig at du har. Men før du publiserer mengder med tekster, sørg for at noen leser gjennom innholdet. Å få en annen person til å lese gjennom det du har skrevet, er en smart metode for å luke ut feil og bli oppmerksom på dårlige skrivevaner.

5 – 注意 !!!

Hvis teksten skal oversettes til andre språk er det viktig for lesevennligheten å ta hensyn til den kulturelle og språklige konteksten. Uten en profesjonell og erfaren oversetter som kan finne akkurat de tilsvarende begrepene på målspråket, kan både ordspill, faste uttrykk og metaforer gi opphav til stygge misforståelser.  Men ikke luk ut alle språklige krumspring, det er nemlig de som gjør teksten interessant.

6 – Siste steg: Sjekk lesevennligheten

I en perfekt verden har du en profesjonell redaktør som går gjennom teksten din. Redaktørens oppgave er å gjøre teksten perfekt ved å sørge for enhetlig stil og tone og konsekvent bruk av terminologi. Men det  finnes også mange online-løsninger som kan være til hjelp.

readable.io er en praktisk app. Den sjekker lengden på setningene og markerer ord som kan være vanskelige å lese. Fjern det som ikke er nødvendig for å gjøre teksten så lesevennlig som mulig, og få en lesevennlighets-bedømning til slutt. Du skrev en advarselstekst til et brannteppe som krevde at leseren hadde høyskoleutdanning. Forsøk igjen.

Dette innlegget ble opprinnelig skrevet på engelsk, noe som innebærer at innholdet har et engelsk perspektiv. Heldigvis finnes det lesevennlighetsalgoritmer for mange språk. Coleman-Liau-indeksen fungerer for de fleste europeiske språk. Wiener Sachtextformel er spesielt utviklet for tysk og LIX er populær i Skandinavia.

Språk er en kunst

Til slutt er viktig å huske på at det finnes mange meninger om hva som er godt språk, og at tipsene vi har presentert ikke fungerer i absolutt alle situasjoner. Forenkling av komplekst språk skapte for eksempel problemer for Paul Romer i Verdensbanken. Sjeføkonomen fikk ikke beholde rollen som sjef for forskningsavdelingen etter at han skjerpet kravene til klarspråk, deriblant med regelen om å begrense bruken av ordet "og". Han ble rett og slett ansett for å være for radikal.