Frilansoversetterens verktøykasse har utviklet seg takket være banebrytende teknologiske fremskritt. Med internettets fremvekst er dagene da oversettere slo opp i ordbøker og leksikon noe de fleste av oss knapt husker.

Men det er ikke bare verktøyene som forandrer seg; hele arbeidsformen har vært gjennom en endring. Språkspesialister som oversettere, korrekturlesere, voiceover-artister og tekstforfattere, har større fleksibilitet og kontroll over hva de gjør, enn noensinne. Denne utviklingen kan tilskrives ny teknologi og fremveksten av oppdragsøkonomien. Så hva er fordelene og farene med denne nye måten å jobbe på, for uavhengige språkspesialister?

Hva er oppdragsøkonomien?

Oppdragsøkonomien («gig economy» på engelsk) baserer seg på arbeidsoppdrag som er mer midlertidige («gigs»), der oppgavene ofte utføres av frilansere, som kan jobbe formålsrettet for forskjellige oppdragsgivere. Blant deltakerne er arbeidstakere i en rekke bransjer, fra rørleggere, elektrikere og utleiere til drosjesjåfører, bud og oversettere. Avhengig av holdningen du har til det, og kanskje også erfaring, kan fleksibiliteten som kjennetegner oppdragsøkonomien, enten bety økt frihet og kontroll, eller redusert stabilitet og beskyttelse.

Språkspesialister får arbeidsoppdrag via digitale plattformer.

I dagens verden kan oversettere skaffe seg arbeidsoppdrag via digitale plattformer, som kobler oversettere til potensielle kjøpere. Vanligvis blir dette gjort med språkleverandøren (LSP) som et mellomledd. Men via nettbaserte løsninger kan oversetterne administrere sine egne profiler og kalendere for å ta mer styring over egen arbeidstid og hvilke type oppdrag de ønsker. Språkplattformer, som for eksempel LanguageWire, reduserer tid og penger som går med til å jakte på oppdrag, samtidig som de tilbyr verktøy som forenkler samarbeidet med bedriftene. Disse driverne knyttet til tilgjengelighet, styring og kostnader bidrar til å sette fart på overgangen til oppdragsøkonomi i mange forskjellige bransjer.

«Free agents» er lykkeligere

Folk har ulike motiv for og meninger om det å bli en del av oppdragsøkonomien. Avhengig av inntektstypen som kommer fra slike oppdrag (primær- eller biinntekt) og omstendighetene som fører til at de slutter seg til oppdragsøkonomien (valg eller nødvendighet), kan arbeidstakerne deles inn i fire kategorier:

McKinsey gjorde nylig en undersøkelse av den uavhengige arbeidsstyrken og segmenterte uavhengige arbeidstakere i fire kategorier: «free agents», «casual earners», «reluctants» og «financially strapped». Oversettere faller vanligvis inn i kategorien «free agents». De får vanligvis hovedinntekten sin fra oppdragsbasert arbeid, i motsetning til andre som kanskje utfører oppdrag for å supplere sin primære inntektskilde.

Å være i denne kategorien har sine fordeler. Denne gruppen av selvstendig næringsdrivende rapporterer høyere tilfredshet og produktivitet, innenfor alle bransjer, geografiske områder og aldersgrupper. Så mange som 162 millioner mennesker i Europa og USA alene, har forlatt tradisjonelle stillinger for å forfølge en karriere i oppdragsøkonomien. Høyere inntektspotensial i forhold til mange faste stillinger er noe som trekker mange, men høyt på listen med fordeler finner vi også en rekke ikke-monetære faktorer.

Matching av ferdigheter

En av de største fordelene med oppdragsøkonomien for språktjenesteleverandører og sluttkunder kommer fra bruken av digitale plattformer til å matche ferdigheter på direkten. Oversetterprofiler kan kodes med ekspertiseområder, prisopplysninger og vurderinger slik at kjøperne av oversettingstjenester kan finne riktig oversetter til oppgaven, i sanntid. Selskaper som Uber, TaskRabbit og Airbnb bruker alle liknende metoder for å koble kunder og leverandører på en rask og effektiv måte. Gjort på den rette måten, kan sanntidsbasert matching av ferdigheter heve kvaliteten på outsourcingsprosessen med flere hakk, og skape et bedre servicetilbud for kundene.

Misbruk

Teknologiske fremskritt kan skape like mange problemer som de løser, og i hvert fall når det er flere aktører involvert i (den digitale) verdikjeden. Utfordringer som å beskytte mot falske profiler og nettsvindel, implementere relevant lovgivning og sikkerhetstiltak, og forsøke å sikre rettferdig lønn for alle arbeidstakerne, vil holde bransjeregulatorene opptatt mens teknologien fortsetter å utvikle seg.

Det er imidlertid ikke alltid så tydelig hvor kontraktsbaserte oppdrag slutter og vanlig ansettelse begynner, og noen selskaper befinner seg allerede i juridiske gråsoner. I oktober 2017 tapte Uber ankesaken der de utfordret en avgjørelse i arbeidsdomstolen som slo fast at britiske sjåfører skulle anses for å være arbeidere i stedet for kontraktører, noe som gir dem rett til opptjening av feriepenger, betalte pauser og minstelønn.

Motstand mot automatisering

Yrker som er motstandsdyktige mot automatisering har en lys fremtid innenfor oppdragsøkonomien. Selv om det pågår en debatt om «hvis» og «når» maskinoversetting kommer til å erstatte menneskelige oversettere, er utfordringen for oversettere og alle andre som nyter fordelene ved oppdragsøkonomien, å holde seg foran automatiseringskurven – det vil si å opprettholde og utvikle ferdigheter som ikke kan automatiseres. Oversettere som vil opparbeide seg immunitet mot automatisering og fremtidig teknologi, må lære seg å utvikle ferdighetene sine eller diversifisere når det er nødvendig, og fortsette å ri øverst på den digitale bølgen.

Konklusjon

Oppdragsøkonomien er en logisk konsekvens av digital utvikling, en uunngåelighet, som medfører mange muligheter og et ikke så ubetydelig antall utfordringer. For øyeblikket befinner oppdragsøkonomien seg halvveis mellom «Detectable» og «Clear» på McKinseys modell som måler «digital disruption».

Standardisering av praksiser gjennom lovgivning vil hjelpe oppdragsøkonomien å komme inn i varmen som forretningsmodell. Det gjenstår fremdeles å se om arbeidsformen vil nå ut til en større følgerskare og slå dype røtter. Den oppdragsbaserte modellen vil utvikle seg i forskjellige hastigheter avhengig av bransje. For oversettere og språktjenesteleverandører er det godt på vei til å bli den nye normalen.